Griser sammenlignes gjerne med hunder eller barn hva angår intelligens. Grisens imponerende egenskaper forteller imidlertid sin unike historie, om hvordan de stammer fra skogens villsvin.
Fagartikkel av Marianne Kulø, sivilagronom og fagleder i Dyrevernalliansen
Grisens morsevner
Når grisepurka kjenner at fødselen nærmer seg, lager hun et trygt redebol å føde i. Hun graver ei grop, og samler sammen kvister og gress med trynet sitt. Behovet for å bygge sitt eget rede er svært sterkt selv hos moderne tamgriser.
I motsetning til menneskebarn, er en nyfødt griseunge kvikk og på beina fra første øyeblikk. Ungene leter selv fram til de beste spenene med melk i. Når alle griseungene er på plass, kjenner purka de små trynene dytte mot juret. Da grynter hun en egen liten sang til dem om at diingen kan begynne. Gryntemønsteret øker i sekvens fra sakte til raskt, så slutter hun brått og da kommer melken.
Godt utviklet språk og luktesans
Etter ei drøy uke i redet, har purka rukket å bli godt kjent med ungene sine. De er klare for å følge henne ut i verden. Grisen har enda mer suveren luktesans enn hundens, og er vel så lærenem. Trynet er nysgjerrig og bevegelig, som en liten elefantsnabel. Den følsomme ”nesehånden” er grisungens viktigste redskap når de skal lære seg å finne mat sammen med mor.
Grisens lydspråk er godt utviklet og variert. Akkurat som hunder, kan de lett forstå menneskers språk. De kommuniserer også via lukt. Når rånen vil innynde seg hos ei purke, gnir han duftkjertlene sine inntil henne.
Grisens jeger- og sankeregenskaper
Griser liker å spise variert – fra løv og frukt, til insekter og smådyr. Griser har et sterkt behov for å utforske stadig nye mulige spiselige ting.
Tradisjonelt har griser blitt brukt til å lukte seg fram til trøffel. Mindre kjent er at griser er også har blitt brukt til hjelp i jakt. De kan spore viltet og lære seg å hente byttet til jegeren. Griser kan også hente jaktbyttet som flyter i vannet. De elsker vann og er gode svømmere. Om det trengs, kan de svømme flere kilometer.
Renslige og robuste
Griser er svært tilpasningsdyktige, og kan takle både kald vinter og tropisk varme. Når sola steker, har grisen et sterkt behov for å rulle seg i gjørme. Grisen har ikke svettekjertler, og da er gjørmen deilig avkjølende. Dessuten virker gjørmen beskyttende mot solbrenthet og parasitter.
Griser er gjerne ute vinterstid, bare snøen ikke blir for dyp. Å la griser få tilgang til et uteområde ville gitt gode muligheter for et mer stimulerende levemiljø, påpeker professor Inger Lise Andersen.
I gamle dager var det vanlig at folk sov sammen med grisene sine om natten. De var minst like renslige som menneskene, og ga deilig varme.
Griser er veldig sosiale
Kroppskontakt er viktig for at grisene skal trives og holde seg friske. I det fri sover grisene tett sammen, ofte i en haug. Griser koser med hverandre ved å forsiktig dytte trynet sitt mot hverandres kropper. Slik sosial kos skaper samhold i flokken og får grisene til å slappe av.
Når griser har lite å ta seg til i fangenskap, kjeder de seg og kan begynne å skade hverandre. Et eksempel på dette er nysgjerrig halebiting, som kan eskalere. Grisene kan i verste fall bite hverandre til blods og gnage på halen. Denne type skadelig biting er aldri blitt observert hos ville griser i naturen.
Norske forhold
Griser i norske fjøs lever som oftest hele livet i betongbinger, med kun med litt strø, høy eller halm å sysselsette seg med. Det lille arealet hemmer grisene i å være aktive.
Et annet problem er gulvet i betongbingene. – Mykt underlag forebygger såkalte liggesår, som purkene ofte får når de ligger rett på gulvet, forklarer fagleder Marianne Kulø i Dyrevernalliansen.
Les også: Griser bør få være ute.
– Forskriften bør kreve at bonden kan dokumentere tiltak som er viktig for dyrevelferden, påpeker Kulø.
Dyrevernalliansen mener at:
- Griser bør få tilstrekkelig og variert sysselsetting, slik at de kan bruke trynet til å utforske. Dette forebygger kjedsomhet og skadelig adferd.
- Forskriftens minimuskrav til areal per gris bør økes, og det å gi dem tilgang til uteareal kan være gunstig.
- Griser bør ha mykt liggeunderlag, for eksempel talle eller gummimatte. Dette virker forebyggende mot liggesår.
Se mer spesifikke kriterier for gris på hjemmesidene til Dyrevernmerket – Norges første matmerking med fokus på dyrevelferd!
Kilder:
- Animalia, “Halebiting”, URL: animalia.no, 12. juni 2019.
- Bracke, M., “Review of wallowing in pigs: Description of the behaviour and its motivational basis», Applied Animal Behaviour Science 132: 1–13, 2011.
- Børresen, B. og Gjersøe, V., Husdyrliv, Gyldendal forlag, 1999.
- Kaste, A. M., «Griser søker oppmerksomhet på samme måte som hunder – men er litt mer selvstendige», URL: forskning.no, 24. juli 2020.
- Marino, L. and Colvin, C., “Thinking Pigs: A Comparative Review of Cognition, Emotion, and Personality in Sus domesticus”, International Journal of Comparative Psychology 28(19), 2015.
