Dyrevernalliansens forskningsfond ble opprettet i 2008 for å støtte forskning som hjelper dyr til et bedre liv. Se oversikt over alle de lovende prosjektene som har fått tildelt midler siden da!
Formålet med Dyrevernalliansens forskningsfond – tidligere Dyrevernfondet – er å finansiere forskning av god vitenskapelig kvalitet som bidrar til å fremme dyrs interesser i liv og velferd. Fondet legger stor vekt på at forskningsmetodene skal være etisk akseptable, herunder ikke påføre dyr lidelse eller død.
Hvem kan få støtte fra Dyrevernalliansens forskningsfond?
Fondet støtter forskning på alle nivåer, både grunnforskning og anvendt forskning. Det kan også gis tilskudd til utredning og utvikling, for eksempel litteraturstudier eller praktisk utprøving. Relevante masteroppgaver blir også vurdert. Det er spesifikke kriterier for å få støtte fra Dyrevernalliansens forskningsfond.
Fondet prioriterer prosjekter som hjelper dyrene i intensivt dyrehold:
- Dyr i intensivt landbruk
- Dyr i fiskeoppdrett
- Forsøksdyr
Tildelinger fra Dyrevernalliansens forskningsfond
Dyrevernalliansens forskningsfond fremskaffer sine midler fra bedrifter og private givere. Dette innebærer at summen som deles ut, kan variere fra år til år. Fondet delte ut midler i perioden 2008 til 2012. Mellom 2013 og 2018 var forskningsfondet tomt, men i 2019 kom nye sponsorer på plass og tildelingene kunne fortsette.
Tildelinger 2023
• Testing av legemidler med lab-dyrkede organer, som alternativ til dyreforsøk. Ansvarlig forsker er professor Steven Ray Wilson. UiO Kjemisk institutt.
Prosjektet tar sikte på å utvikle teknologi for enkel måling av hvordan legemidler brytes ned i labdyrkede organer, kalt «organoider». Ved å bruke mini-lever som er dyrket fra cellene til en pasient, kan man studere hvordan medisiner brytes ned i leveren og deres toksisitet. Dette vil redusere behovet for dyreforsøk.
EU fokuserer stadig mer på å redusere bruk av dyreforsøk, og USAs Food and Drug Administration (FDA) har nylig avviklet kravet om obligatoriske dyreforsøk i medisintesting. «Mini-organer» har derfor potensial til å bli en viktig løsning innen persontilpasset medisin og legemiddelutvikling.
Resultatene vil bli publisert i internasjonale vitenskapelige tidsskrifter og formidlet på norsk gjennom aviser, podkaster og foredrag.
• Videre analyse av Norges forbruk av forsøksdyr. Ansvarlig forsker er professor Adrian Smith. Norecopa.
Norge bruker omtrent en femtedel av alle forsøksdyr i hele EU, noe som har vakt oppsikt. Dette er uforenlig med målet om å fase ut dyreforsøk, slik det er angitt i EUs forsøksdyrdirektiv som Norge har implementert.
Norecopa har tidligere mottatt støtte fra Dyrevernalliansens forskningsfond for lignende analysearbeid. I år vil Norecopa fortsette analysen med oppdaterte tall for å få en grundig oversikt over trendene i bruk av forsøksdyr i Norge.
Statistikken over årlig forbruk av forsøksdyr, som offentliggjøres av Mattilsynet, er svært begrenset. Derfor er det nyttig å få en så nøyaktig oversikt som mulig over trendene i bruken av forsøksdyr i Norge. Etter at analysen er gjennomført, vil det bli presentert en oversikt over tiltak som kan settes i verk for å redusere antallet forsøksdyr og belastningsgraden.
• Lysforhold som forbedrer fiskevelferd under vitenskapelige og industrielle oppdrettsforhold. Ansvarlig forsker er Dr. Romain Fontaine. NMBU Veterinærhøgskolen.
Prosjektet har som mål å finne det optimale lysspekteret og intensitetsnivået som fremmer god velferd hos tre viktige fiskearter brukt i akvakultur og laboratorier: Atlantisk laks, sebrafisk og medaka. Dette vil bli undersøkt uten å negativt påvirke produksjonsegenskaper som vekst og reproduksjon.
Ved å la fiskene svømme fritt i en tank med gradvis lysintensitet fra en side til den andre, kan vi identifisere lyspreferanser hos ulike fiskearter. Per nå er det ingen standardisering av lysregimer i akvakultur, noe som kan føre til kronisk stress og dårligere fiskevelferd. Å utvikle optimale lysregimer kan være en kostnadseffektiv måte å forbedre fiskevelferden på.
Resultatene vil bli publisert i vitenskapelige tidsskrifter og presentert på internasjonale og nasjonale vitenskapelige kongresser og møter. Det vil også bli fulgt opp med nyhetsartikler i pressen og andre relevante populærvitenskapelige tidsskrifter.
• To swim or not swim? Fiskens preferanser for vannstrømningshastigheter. Ansvarlig forsker er førsteamanuensis Marco A. Vindas. NMBU Veterinærhøgskolen.
Dagens oppdrettsforhold kan være dårlig for oppdrettslaksens velferd og kan svekke fiskens helse. Dette prosjektet handler om å vurdere om oppdrettslaksens velferd kan forbedres ved å justere vannstrømmen i oppdrettskar.
Forsøket skal teste oppdrettslaksens preferanse for strømhastighet, ved å la dem velge mellom et område med høy strøm og et område med lav strøm i en tank. I prosjektet skal det også undersøkes om en analyse av fiskens slim kan brukes til å vurdere stressnivået deres, med mål om å utvikle en ikke-invasiv metode for å måle fiskevelferd.
Funnene vil bli formidlet i tre internasjonale publikasjoner, som foredrag på konferanser og seminarer.
• Er tildelingen av fiber nøkkelen til velferd og helse hos slaktegris? Ansvarlig forsker er førsteamanuensis Rasmus Bovbjerg Jensen. NMBU Fakultet for biovitenskap.
Magesår er vanlig blant slaktegriser i intensiv produksjon som får ensidig kraftfôr. Halebiting og stressatferd hos grisene kan være knyttet til dette helseproblemet. Hovedmålet med dette prosjektet er å se hvordan fiberrikt fôr som høy og halm påvirker atferd, velferd og helse hos slaktegrisen. Forskerne vil samle inn data, ta videoopptak, bruke velferdsprotokoller og måle kortisolnivåer i spytt.
Resultatene fra prosjektet vil bli delt i både en vitenskapelig artikkel og en populærvitenskapelig artikkel. Hvis resultatene er lovende, er målet å utvikle et større prosjekt innenfor samme problemstilling.
Her får du en oversikt over tidligere tildelinger fra Dyrevernalliansens forskningsfond:
2022: Dyrevelferden til utegris
- Sammenhengen mellom atferdsmessige og helserelaterte velferdsindikatorer hos slaktegriser som har tilgang til et skogkledd beiteområde. Ansvarlig forsker er professor Inger Lise Andersen. NMBU Fakultet for biovitenskap.
2022: Alternativer til smertevoldende dyreforsøk
- Alternativer til dyreforsøk for oppdagelse av botulismegiftstoff i kliniske prøver. Ansvarlig forsker er førsteamanuensis Mette Müller. NMBU Veterinærhøgskolen.
Les mer om NMBUs forsøk på alternativer til botulisme: Kan spare forsøksdyr for smertefulle forsøk
2022: Velferden til villfisk under fangst og lagring
- VELFISK – Neurobiological and behavioral cognitive experience of being fished: How to improve wild fisheries from the fish’s perspective. Ansvarlig forsker er forsker Marco A. Vindas, Veterinærhøgskolen, PREPAT, NMBU. Les også: VELFISK tildeles rekordstor sum fra Dyrevernalliansens forskningsfond
2021: gris, laks, forsøksdyr og kylling
- Uteliv og bedre dyrevelferd for grisen, ansvarlig forsker Kristin Sørheim, Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK).
- Velferd og dødelighet hos sjøsatt smolt, ansvarlig forsker Siri Gåsnes, Veterinærinstituttet.
- Grundig analyse av Norges forbruk av forsøksdyr, ansvarlig forsker Adrian Smith, Norecopa.
- Videreutvikling av hudforskning uten dyreforsøk, ansvarlig forsker Gøril Eide Flaten, Universitetet i Tromsø (UiT).
- Påbyggingsprosjekt – utredning om datagrunnlag for vurdering av helse og velferd hos norske slaktekyllinghybrider, ansvarlig prosjektleder Malin Jonsson, Veterinærinstituttet.
2020: forbrukervalg, oppdrettsfisk og kylling
- Forbrukervalg av egg, eksperiment i butikk, ansvarlig forsker Alexander Schjøll, SIFO, OsloMet, i samarbeid med Coop Extra.
- Miljøberikelse for oppdrettsfisk og laboratoriefisk, ansvarlig forsker professor i fiskereproduksjon, Ian Mayer, NMBU.
- Utredning om datagrunnlag for vurdering av helse og velferd hos norske slaktekyllinghybrider, ansvarlig prosjektleder Malin Jonsson, Veterinærinstituttet.
2019: oppdrettslaks, forsøksdyr, og ku og kalv-samvær
- Miljøberikelse for laks – Norges miljø- og biovitenskapelige Universitet (NMBU), ansvarlig forsker: Ruth Newberry
- Wikipedia for forsøksdyr – Norecopa, Veterinærinstituttet, ansvarlig forsker: Adrian Smith.
- Workshop for ku-kalv-samvær – Veterinærinstituttet, ansvarlig forsker: Julie Føske Johnsen.
- Sambeiting for ku-kalv-samvær – Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK), ansvarlig forsker: Juni Rosann Johanssen.
2012: ulovlig handel, vold mot dyr og dyrevelferdsloven
- Ulovlig handel med utrydningstruede dyr – Universitetet i Oslo
- Samfunnets moralske forhold til dyr og dyrevernbevegelsen – Privat søknad fra Simen Mørstad Johansen, Tromsø
- Vold mot dyr og vold mot kvinner – Privat søknad fra Margunn Bjørnholt, Akershus
- Bok: Dyrevelferdsloven – dyrs moralske og juridiske status – Inspirator Forlag/ Main Island Production
2011: egg, forbruker, forsøksdyr, og gris
- Forbrukervalg av egg – Statens institutt for forbruksforskning
- Kunstig hudmodell for å redusere bruk av forsøksdyr – Universitetet i Tromsø
- Historisk studie om bureggproduksjon – Universitetet i Oslo
- Effekt av tilgang på grovfôr for lakterende purker – Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB)
- Arrangering av IVSA kongress – IVSA Norway
- Bokutgivelse: Menneskehetens forbruk og kontroll av dyr – Universitetet i Oslo
2010: kalvevelferd, bokprosjekt, og forsøksdyr
- Naturlig melkefôring av kalver – Veterinærinstituttet i samarbeid med Statens institutt for forbrukerforskning (SIFO) og Universitetet for Miljø- og biovitenskap, Oslo og Akershus
- Bokutgivelse: Kommentarutgave til dyrevelferdsloven – Privat søknad, Sogn og Fjordane
- Bokutgivelse: Dyrevelferdsloven, – dyrs moralske og juridiske status – Privat søknad fra Rune Ellefsen, Oslo
- Kartlegging av kunnskap om implementering av de 3 R’ene i fiskeforsøk – Norecopa, Oslo
2009: melkeku, bokprosjekt, kalv og fisk
- Velferdsplanlegging i økologisk melkeproduksjon – Bioforsk økologisk, Møre og Romsdal
- Bokutgivelse: Kommentarutgave til dyrevelferdsloven – Privat søknad fra Fjaler kommune i Sogn og Fjordane
- Forskning på økologisk kalv – Veterinærinstituttet i samarbeid med Statens institutt for forbrukerforskning (SIFO) og Universitetet for Miljø- og biovitenskap, Oslo og Akershus
- Utvikling av fiskevaksiner – Norecopa, Oslo
2008: skadeskyting, dyreforsøk, og ku-kalv
- Alternativ til bruk av levende storfe i undervisning – Norges veterinærhøgskole (NVH), Oslo
- Tiltak mot skadeskyting – Høgskolen i Hedmark
- Multimediarom som alternativ til dyreforsøk i undervisning – Norges veterinærhøgskole (NVH), Oslo
- Utstyr i stedet for dyreforsøk i undervisning – Universitetet i Bergen, Hordaland
- Skille av kalv og ku etter fødselen – Veterinærinstituttet
Sponsorer for Dyrevernalliansens forskningsfond:
