Flere laks enn noen gang døde en for tidlig død i norsk oppdrett i 2021. En av fem fisk dør i norsk oppdrettsnæring. Dyrevernalliansen presser nå på for at dødelighet må inkluderes i trafikklyssystemet for laks, slik at anlegg med høy dødelighet ikke får lov til å utvide produksjonen.
Norge produserer mesteparten av verdens oppdrettslaks. Fiskeoppdrett i Norge drives svært intensivt. Det er bred enighet om at velferden ikke er god nok i oppdrettsnæringen, og at dødeligheten er for høy. Det har den vært lenge, og det blir bare verre og verre. Flere enn én av fem fisk dør i norsk oppdrettsnæring. Enda flere lider. Dyrevernalliansen jobber for å sikre at fiskevelferden tas på alvor. Både myndighetene og næringen forsømmer sitt ansvar.
I 2020 døde 52,1 millioner oppdrettslaks i sjø, en dødelighet på 14,8 prosent. Ferske tall fra Fiskehelserapporten fra Veterinærinstituttet viser at det totale antallet døde laks i sjøfasen var på svimlende 54 millioner individer i 2021. Dødeligheten har vært jevnt høy i mange år, og jo flere laks som produseres, desto flere omkommer også underveis. Den triste rekorden viser i følge Veterinærinstituttet at situasjonen preges av en rekke ulike sykdommer og lusebehandlinger som er en stor belastning for oppdrettsfisken.
Et tegn på underliggende velferdsproblem
Selv om dødsfall ikke er et godt mål på velferd, er de stadig høye dødelighetstallene et tegn på et underliggende velferdsproblem.
Dyrevernalliansen hadde i mars 2022 møte med fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran. Her tok vi opp utfordringen med høy dødelighet i oppdrettet. Vi argumenterte for at fiskevelferd må inkluderes i trafikklyssystemet, med dødelighet som foreløpig første indikator. Dette vil føre til at anlegg med høy dødelighet ikke får lov til å utvide produksjonen.
Per i dag er det kun lusetall som ligger til grunn for trafikklyssystemet, og dermed har innvirkning på om anleggene kan utvide. Samtidig vet vi at avlusing er blant faktorene som utsetter laksen for belastninger som kan medføre økt dødelighet. Det har de siste årene vært et stort trykk på innovasjon av ulike avlusingsmetoder, hvorav mange krever direkte håndtering. Brutal avlusing er en av de største velferdsutfordringene for norsk oppdrettslaks i sjø.
Fiskevelferd etterlyses som indikator i trafikklyssystemet
Både Veterinærforeningen, næringsaktører og forskere har uttrykt at de ønsker at fiskevelferd må inkluderes i trafikklyssystemet. På denne måten vil fiskens ve og vel også inkluderes i beslutningsgrunnlaget for økning og reduksjon av lakseproduksjonen.
Veterinærinstituttet vil ha strengere krav til laksevelferd
I en pressemelding sendt ut i forbindelse med fiskehelserapporten 2021, uttaler administrerende direktør i Veterinærinstituttet, Torill Moseng, følgende om situasjonen;
– Måten næringen er regulert på, med fokus på vekst ut fra en grense for lakselus, går på helsa løs. Det er vår plikt å si fra om dette, og det er vårt faglige råd til mydighetene at det innføres klarere krav til helse og velferd i reguleringen av næringen.
Dødelighet representerer et stort ressurssvinn. Det vil også være en fordel dersom lav dødelighet knyttes til økonomiske interesser. Dette vil stimulere anleggene til å velge den beste løsningen for ulike typer håndtering av laks, som avlusing og pumping. Det vil også belønne god behandling av smolt (unge laks) og rogn, som kan bidra til økt overlevelse i sjøfasen.
Media presser på for revisjon av trafikklysordningen
Temaet er også stadig oppe i media. Fiskeribladet skriver på lederplass: «Dødelighet, rømming, helse og velferd og utslipp er faktorer som myndighetene må inkludere i en revidert trafikklysordning. All erfaring viser at offentlige krav er veien å gå. Norsk oppdrettsnæring er blitt en såpass voksen bransje at den tåler å bli satt tøffe krav til. Det må Skjæran gjøre nå.»
Adresseavisen går ikke like langt, men skriver på lederplass: «Ifjor døde 54 millioner laks i norske merder. Det tilsvarer en dødelighet på 15,5 prosent. Nå jobber Mattilsynet med nye, nasjonale tiltak for å få ned dødeligheten. Ett av forslagene er å offentliggjøre dødelighetsdata på selskap-, lokalitet- og merdenivå. Det er et forslag vi støtter.»
Hanna Sæteraas Bjerke, seniorrådgiver for fiskehelse hos Åkerblå, kommenterer til nettavisen Intrafish: «Trafikklyssystemet i dag er ensidig. Det er et bra tiltak, og vi bør ha en form for regulering som sier noe om man får lov til å utvide, men det er så utrolig rart at det ikke inkluderer faktorer som gjør helsen og velferden bedre.»
Tekna, den største masterforeningen i Norge, gikk i juni 2022 ut og krevde tiltak i oppdrettsnæringen. Tekna-presidenten pekte på at vi stadig ser en for høy dødelighet og massiv nedklassifisering av fisk til slakt grunnet sår som i stor grad er knyttet til omfattende håndtering av fisken i kampen mot lusa. «Ved å bedre denne situasjonen, vil vi skape et viktig konkurransefortrinn for norsk laks i et marked som stadig blir mer opptatt av bærekraft, både med tanke på miljø, men også i forhold til dyrets oppvekstsvilkår. Vi mener at Norge bør lede an i denne utviklingen ved å premiere de som tar vare på både fisken og miljøet, og til det trengs det politiske insentiver, påpekte Grøvik.
Dødelighet ikke eneste mål på velferd
Dyrevernalliansen ønsker nå å få på plass en ordning som i første omgang kan ha som mål å stanse anlegg med svært høy dødelighet i å utvide inntil de har forbedret dødelighetstallene sine. Deretter kan man vurdere å stramme inn kravene og eventuelt inkludere flere dyrevelferdsparametre. Dødelighet er et svært grovt mål på velferd, og mer raffinerte velferdsmålinger kan også bidra til å redusere dødeligheten på noe sikt.
Dersom oppdrettsnæringen skal være bærekraftig, må det stilles krav til at fiskehelse og fiskevelferd måles og overvåkes i større grad enn i dag. Når dyrevelferdsindikatorer tillegges vekt ved fastsetting av produksjonsnivåene, vil dette utvilsomt stimulere til innovasjon og økt bærekraft.
Kilde:
– Adresseavisen, Derfor vil vi vite hvor fisken dør, lederartikkel, 28. september 2022.
